|
Om
tillit til Ordets virkning
Da
jeg leste artikkelen til Ove Sandvik 27.4, måtte jeg takke og prise Gud. Tenk
at den enda finnes så klarsynte og åndelige brødre i Norge. Hvert ord du
skriver er så kjernesant, at hjertet hopper av fryd. Vi lever i en tid da alt
skal appelere til det sjelelige eller sanselige. Evne til å skjønne
guddommelig åpenbaringstale blir dårligere og dårligere år for år.
Apostelen Johannes taler i sitt brev om skjønn til å kjenne den sanne (1 Joh
5:19-21) Johannes avslutter med dette merkelige: Vokt dere for avgudene.
Paulus
er inne på noe av det samme i Ef 3:17-18. Sandvik skriver at de er under
press fra karismatiske kretser. Ja, desverre, som pinsevenn skammer jeg meg
over utviklingen. Pinsevekkelsen har jo mer enn noen andre lagt vekt på at
Kristus må males for tilhørerne ved Ordet og Ånden. Da er det dobbelt
skammelig at vi har slått inn på en sli vei, for eksempel på
Hedemarkstoppen. Dette er en falitterklæring; vi har rett og slett blitt
sterkt svekket i troen på Ordets virkning og Åndens gjerning i sinn og
hjerte.
Splid,
sorg og brytning
Paulus
taler om å fatte med alle de hellige hva bredden, lengde, dybde og høyde det
er i Kristi kjærlighet osv. Altså tales det om evnen til å skjønne og
fatte. Noe av det dummeste man har gjort, var da man begynte med spesielle
ungdomsmøter og egne pastorer for dem. Generasjonene har vokst fra hverandre,
og man kan snart ikke rope over til hverandre. Du hvor trist! Mange ungdomsmøter
er i dag av en slik art, at man kan tro man er kommet inn på et diskotek. Om
du som måtte lese dette blir flyvende sint, bryr jeg meg ikke noe om. Jeg har
53 års erfaring og en barneflokk på 10, og har sett frukten av dette.
Menighetene
er delt i to, splid, sorg og brytning over alt, det er resultatet. Dette
harde, vulgære, fremfusende og overfladiske er ikke Guds Ånd og har aldri vært
det, men vent bare til trengslene kommer, for de kommer, slik som synden har
florert i vårt land. Da vil man igjen finne unge og gamle gråtende ved
botsbenken, slik som all vekkelse har begynt i dette land, ja, over hele
verden.
La
oss fortsette å kjempe og be.
|
|
|