Åndskamp i skolen

Gjennom forskjellige medier er vi blitt gjort kjent med Kvitsund-saken angående synet på abort og homofili.

Ifølge NTB (11.01.2013) har en elev ved gymnaset sendt en klage til fylkesmannen vedrørende et etikkhefte som en lærer hadde brukt i undervisningen. Eleven skriver blant annet:

Vi lærer for eksempel at homofili skyldes en skade i barnets tidligste utvikling i to-treårs alderen, og heftet beskriver hvordan man kan bli helbredet fra homofili. Videre lærer vi at mennesker som tar abort er skyldige i mord (dette gjelder også om du er voldtatt).”

Ifølge NTB reagerer AUF-leder Eskil Pedersen slik:

Jeg er sjokkert over at en skole kan undervise på den måten, og viderebringe så groteske budskap. Hvis dette stemmer, er det veldig alvorlig.”

Videre mener AUF-lederen at det er på høy tid at tilsynet av religiøse privatskoler blir mye strengere og tilføyer: ”Jeg mener også det er riktig å fjerne den økonomiske støtten til denne type skoler, slik at vi ikke er med på å finansiere slik undervisning.”

Ifølge Dagen (14.01.2013) bekrefter imidlertid lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Aasen (AP) at privatskoleforliket står fast, men tilføyer at det hører ikke hjemme i skolen å drive agitasjon, enten det er for et politisk eller religiøst syn. Videre forventer hun at læreren ”ikke opptrer som prest”, men legger til rette for refleksjon og diskusjon.

Vi stiller oss undrende til disse uttalelsene. Selv om de ikke har lest etikkhefte, så uttaler de seg så bastant bare på grunnlag av en klage fra en elev.

Hva sier så heftet om abort og homofili? Først vil vi slå fast at begrepet ”mord” anvendes ikke, men det sies: ”Fosteret er et menneske. Gjennom det femte bud vil Gud verne alt menneskeliv. Budet skal jo første og fremst gi vern til den som trenger det mest, altså det svake liv. Derfor er det klart at provosert abort er brudd på det femte bud.

Kan det så finnes tilfeller der morens situasjon er slik at provosert abort kan forsvares?

Ut fra Bibelens menneskesyn er det ingen grunnleggende forskjell mellom ufødt og født liv. Vi kan heller ikke si at fosteret først blir et menneske et stykke ut i svangerskapet. Derfor må vi holde fast ved at alle mennesker, både fødte og ufødte, har rett til liv. Livet er beskyttet av Guds bud. DERFOR KAN SVANGERSKAPS-AVBRUDD BARE GODTAS DER HVOR LIV STÅR MOT LIV. Da dreier det seg ikke om å foretrekke det ene livet framfor det andre (f.eks morens framfor barnets), men det livet som kan reddes framfor det som ikke står til å reddes.”

Heftet slår altså fast at provosert abort er brudd med det femte bud, og derfor kan svangerskapsavbrudd bare godtas der hvor liv står mot liv.

Spørsmålet er da: Er det i 2013 ikke lov å hevde dette synet i skolen? Hvem har fått fullmakt til å nekte at et slikt syn på abort (fosterdrap) ikke er tillatt i dag?

Når det gjelder synet på homofili, vil vi også gå til heftet å se hva som står skrevet.

I heftet henvises det til en brosjyre utgitt av det amerikanske psykiatriforbundet hvor det blir hevdet:”Mange forskere er enige om at seksuell legning for de flestes vedkommende dannes i tidlig alder gjennom sammensatte biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.  I denne sammenheng vil en av de viktigste mekanismene for utvikling av homoseksualitet, være innlæring. Rent psykologisk sett gir nok Charles W. Socarides sin teori om at homofili skyldes en skade i barnets (guttens) tidligste utvikling i 2 1/2-3 års alderen, den beste forklaringen. Gutten knyttes så sterkt til moren at han ikke klarer å gå inn i den normale maskuline gutterollen”.

Denne forklaringsmodellen går så heftet mer inn på ved å henvise til psykologen Irving Bieber og den amerikanske pastoren og psykologen Merton Strommen og deres forklaringer.

Vi vil imidlertid slå fast at heftet setter fram disse teorier uten å si at dette er den ubestridelige objektive sannhet. Dette kommer klart fram når det poengteres: ”Det er viktig å understreke at flere homofile ikke vil passe inn i noen av forklaringene som er referert overfor. Deres homofile orientering vil stå som uforklarlige.”

Med andre ord: Det slås fast at flere personers homofile orientering er uforklarlige. Dette bør kritikerne merke seg.

Reaksjonen på dette heftet eller undervisningen på Kvitsund vitner om at bibeltro kristendomsforståelse har trange kår i Norge. Skal det ikke være lov i skolen å si det samme som Bibelen sier om abort og homofili? Ønsker man også å sensurere Bibelen?

Når AUF-lederen ønsker å ta den økonomiske støtten fra Kvitsund Gymnas, uten å ha satt seg grundig inn i saken, vitner det om en totalitær tenkning og en ateistisk arroganse. Det ser ut for at bare det som er politisk korrekt skal støttes. Det er en intoleranse som ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn hvor menneskerettighetene skal følges, og mindretallet respekteres og innrømmes sine grunnlovsmessige rettigheter.

Vi vil gjerne avslutningsvis stille spørsmålet: Demonstrerer ikke AUF-lederens opptreden  kristendomsforakt og verbal forfølgelse av bibeltro kristne og en kristelig institusjon?

Otto Jakobsen  Nils Terje Aarsland  Eivind Nilsen  Leif Jensen  Steinar Handeland  Edvard Jekteberg  Olav Andreas Dovland  Gunnar Holth  Erik Høiby  Einar Sunde  Bjarne Kydland Tollak Jakobsen Isak Skorpen Olav H. Kydland  Tor Brattgjerd  Hallvard Hetland  Malvin Jekteberg  Oddvar Sunde  Svein Brattgjerd  Reidulf Tværåli  Magne Sunde  Bernhard Sunde Marit og Harald Claudius  Halvdan Rafoss  Dagfinn Natland Olav Stokka

 

Utskrift