Våk og be!

Fra Bibelsk-tro.no/
Nr. 4 - 2013.

Guds ord oppfordrer oss flere steder til å våke. I Mat 26,41 oppfordrer Jesus oss både til å våke og å be. I Luk 21,36 sier Jesus: «Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.»

For Guds folk er det viktig å legge merke til hva Guds ord sier og følge Jesu oppfordring til alle tider, for det stunder mot endens tid. Da skal Guds menighet på jord oppleve stor trengsel, motstand, forførelse og forfølgelse. Det gjelder da å holde seg til Guds hellige ord og leve og handle i samsvar med det hver dag og under alle forhold. Jesus har sagt at hans ord skal aldri forgå (Luk 21,33). Videre sier han i vers 34:«Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare.»

Jesus taler også om at hans dager skal det være som Noahs dager. Menneskene på den tid åt og drakk, de giftet seg. Med andre ord: livet gikk sin vante gang uten tanke på den hellige Gud. Men så kom vannflommen og ødela alle de ugudelige.

Likedan var det i Lots dager. Menneskene åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela alle de ugudelige (Luk 17,28-29). Profeten Jesaja forutsa at det som skjedde med Sodoma og Gomorra også skulle hende med Babel senere (Jes 13,19), og det gjorde det.

Nylig var jeg sammen med en gruppe på tur til Italia hvor vi en dag besøkte Pompei. Pompei ble grunnlagt ca 800 år f. Kr. Det var en typisk romersk by, en havneby som lignet på Korint i det 1. århundre e. Kr. Det var en driftig by hvor ca 20,000 mennesker bodde i årene før 79 e. Kr., av disse var ca 60 % frie mennesker, mens ca 40 % var slaver. I byen var det flere hedenske templer med både mannlige og kvinnelige prester, offentlige gymsaler og bad, torg, handelsmarket, bakeri og andre forretninger, flere teater – ett amfiteater, verdens eldste, med plass til 50.000 tilskuere hvor det også foregikk gladiatorekamper.

Både rikfolk og fattige bodde i Pompei, både innenfor bymuren og utenfor. Byen var kjent for sin prakt, men også for moralsk forfall. Det var10-20 bordeller i byen. En gatefeier hadde skrevet ”Sodoma og Gomorra” på en husvegg som kom til syne etter utgravingen.

I år 62 e. Kr. opplevde byen er stort jordskjelv som ødela mye. Restaureringene etter jordskjelvet var fortsatt i full gang da Vesuv plutselig våknet til liv den 24. august år 79 e. Kr. Denne dagen begynte så fint som andre dager i august, men plutselig og uventet brakte vulkanen død og ødeleggelse over innbyggerne.

Mange flyktet den første dagen, men den neste dag ble byen og omegn begravet av pimpstein og aske, samtidig som elver av lava blandet med leire rant nedover langs fjellsiden. På tre dager raserte denne forferdelige vulkanen hele kysten fra Herkulaneum til Stabiae.

Etter katastrofen ble Pompei liggende gravlagt under et askelag på ca 6 meter. Dette kom fram da byen ble gravd ut for over 200 år siden. Da fant en deler av ødelagte bygninger, levninger av mennesker, dyr og planter. (De fant også brød i bakerovnene.) En har lagt gipsavstøpninger av de forskjellige ting for å anskueliggjøre hva som skjedde.

Dette viser oss at livet gikk som vanlig i byen, men plutselig var det slutt. Innbyggerne døde der hvor de oppholdt seg, noen sto oppreist, andre satt og atter andre lå. En fant et sted 13 voksne og barn som klynget seg sammen. Det så ut som om de forgjeves hadde forsøkt å verne seg selv fra å bli drept av vulkanens stein og aske.

Den romerske keiser på den tida het Titus. Det var han som før han ble keiser, ødela Jerusalem i år 70 e. Kr. Mange jøder hevdet at utbruddet var Guds straff på grunn av at Titus hadde ødelagt Jerusalem tidligere.

Hva skal dette som hendte med Pompei og byens innbyggere lære oss i dag? Det viktigste for Guds folk i dag er å være beredt. Jesus sier til sine disipler: «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.» (Mat 24,42). Den siste dagen kommer både for det enkelte menneske og for verden. Den kan komme som ventet for noen, men plutselig og uventet for de aller fleste.

Herren Jesus skal komme igjen for å hente sine og dømme verden. Det vil komme overraskende på de ikke-kristne, men for Guds barn bør ikke denne dagen komme uventet fordi Guds ord slår fast at regnskapsdagen snart kommer. Det gjelder om å være rede.

Det ser imidlertid ut som om de fleste i dag ikke bryr seg om det som skjedde før i historien og som Guds ord advarer mot. Gud er den samme i dag som han var før, og hans ord står fast til evig tid.

De aller fleste mennesker i dag lever på samme eller lignende måte som dem som levde på Noas og Lots tid, og dem som bodde i Babel. Livet går sin vante gang i daglige sysler, arbeid og fornøyelser uten tanke på historiens Herre og Konge. Men en dag er det slutt.

Det fikk også innbyggerne i Pompei smertelig erfare. I dag er byen besøkt av turister fra hele verden som vil se ruinene av den stolte by og høre dens tragiske historie. Sannsynligvis er det ikke mange av de besøkende som tenker at på lignende måte som det gikk med Pompei, vil det også gå med hele verden til slutt.

Guds ord sier at det et menneske sår, det skal han også høste (Gal 6,7). Gud tåler ikke synd og misgjerninger. Derfor sier profeten Jesaja:«Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres synd. Jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross» (Jes 13,11).

Gud tukter og straffer her i tida, men på den siste dag skal hvert menneske måtte stå fram og gjøre regnskap for Den treenige Gud. La oss våke og be så vi ikke i våre daglige gjøremål, bekymringer og ferd glemmer å legge fram alle ting for Herren. La oss holde oss til Ordet og leve i samfunnet med Jesus Kristus til han kommer og henter oss!

 

Utskrift