Netanjahu og Putin: Hardt mot hardt

Israels statsminister har i dag (14.05) møtt Russlands president på et feriested ved Svartehavet. Hastemøtet handlet om russiske raketter til Syria. Men Putin rikket seg åpenbart ikke en millimeter. Partene står hardt mot hverandre.

Møtet ser ut til (når vi ser bort fra de vanlige diplomatiske høflighetsfrasene etc) å være avsluttet under inntrykket av en hardt-mot-hardt-situasjon. Putin advarte Israel mot å «ryste situasjonen» i Midtøsten («shake the situastion»). Netanjahu advarte Putin om at Israel vil måtte «treffe de tiltak som er nødvendige for å forsvare Israel».

Netanjahus ord er antagelig korrekt tolket av en ekspert ved en russisk tenketank i Moskva: «Israel truet med å ødelegge de russiske S-300-rakettene til Syria straks de ankommer syrisk jord».

Forhistorien

Den umiddelbare forhistorien bak dagens hastemøte på Putins feriested ved Svartehavet er de israelske angrepene på syriske rakettvåpen til Hisbolla den 3. og 5. mai.

Som Obama-rådgiver Dennis Ross nylig har påpekt: Netanjahu hadde offentlig trukket en rød linje overfor Syria og advart Assad mot å overlate avanserte rakettvåpen til Hisbolla. Men Iran presset Syria til å begynne å overføre våpnene likevel.

Da angrep israelske fly med presisjonsbombing fra posisjoner over libanesisk luftrom og ødela de syriske rakettene, som befant seg på to steder ved Damaskus.

Israel har aldri sagt offentlig at aksjonene var en oppfølging av den tidligere annonserte «røde linjen». Men Dennis Ross har sikkert rett i at det likevel var akkurat det de var.

Dagen etter aksjon nummer to dro Netanjahu uanfektet på et lenge planlagt statsbesøk til Kina. Men på veien fikk han (ifølge ubekreftede lekkasjer) en sint telefon fra Vladimir Putin. Han skal ha sagt at Russland i reaksjon på de israelske angrepene nå ville oversende Syria russiske S-300-raketter. (Syria har lenge siklet etter disse rakettene.)

Putins ord utløste hektisk vestlig diplomatisk aktivitet overfor Moskva. FNs generalsekretær sendte en il-utsending til Putin for å stanse forsendelsen. Putin rikket seg ikke. Obama sendte John Kerry. Men Putin lot ham vente på forværeløset i tre timer, og rikket seg ikke (bortsett fra noe løst snakk om en fremtidig Syria-konferanse). Statsminister Cameron fra England dro også til Moskva. Oh han bragte en like pessimistisk rapport med seg tilbake til Obama: Putin rikket seg ikke; han styres angivelig av «gamle følelser fra den kalde krigens dager», og holder hardnakket på at S-300-rakettene nå skal til Syria.

Veien videre

Etter besøkene fra FN, Obama og London var det altså Netanjahus tur. Men resultatet ble det samme. Russland akser å sende rakettene. Uansett.

En London-basert avis (Al Quds al Arabi) hevder at noen russiske S-300-raketter allerede er kommet til Syria (men det kan være en plantet russisk lekkasje som primært kan ha til formål å forvirre situasjonsbildet).

For Israel er det patent uakseptabelt at president Assad får hånd om de russiske S-300-rakettene. De skal ha en rekkevidde på 200 km. Og de skal være i stand til å skyte ned alle fly innenfor den rekkevidden. Det snakkes om fem-seks batterier med til sammen 144 bakke-til-luft-raketter. Forsendelsen vil bety en så dramatisk forandring av styrke-forholdene til Syria og Assad – at Israel temmelig sikkert vil bli nødt til å gripe håndfast inn.

Dennis Ross synes må å anbefale at også Obama iverksetter tiltak. (Dels nevner Ross muligheten for å sende to hangarskip-flotiljer til det indre Middelhavet. Dels nevner han muligheten for å beskytte Syrias naboland (Jordan, Tyrkia ?) mot konflikt-spredning over nabogrensene.)

Men Israel kan neppe stole på Obama. Israel vil nå måtte vurdere å angripe de russiske rakettbatteriene selv, selv om de eventuelt blir bemannet med russiske «rådgivere». Jeg tviler ikke på at Israel kan slå batteriene ut. Men det vil på den andre siden ikke akkurat gjøre Putin blidere enn før.

Derfor er den geo-strategiske situasjonen i Midtøsten blitt en god del farligere i det siste.

 

Utskrift