Netanjahus overtak på Obama

I over 30 år har Israel alltid måttet spørre uoffisielt om grønt lys fra USAs president før Israel forsvarte seg militært mot de forskjellige terrorist-angriperne. Men under Obama og Netanjahu er dette over- og underordningsforholdet gradvis blitt snudd opp-ned. Og nå ser det ut til at Netanjahu har sikret seg et visst overtak på Obama i de dramatiske tautrekkingene om strategi for ødeleggelse av den iranske atombomben.

Helt siden Obamas første år som president har det vært ualminnelig dårlig kjemi mellom Obama og Netanjahu personlig. På den andre siden har Obamas administrasjon samtidig sørget for å gjøre det militære samarbeidet mellom USA og Israel tettere og bedre enn noen sinne. Så hjertelig er denne amerikanske omfavnelsen blitt at det lenge ikke var god takt og tone å legge merke til at den samtidig sikret USA en bakdør til militær kontroll over Israel.

Ved de to-tre siste store AIPAC-samlingene av proisraelske lobbyister i Washington har det utviklet seg til rene konkurranser i veltalenhet mellom Obama og Netanjahu. Begge er å regne blant verdens største talekunstnere i vår tid. På forsommeren 2011 bemerket mange AIPAC-tilhørere at Netanjahus talekunst endog overgikk Obamas med noen få poeng. Men i mars 2012 var de flerste mer interessert i posisjonsmarkeringene enn i talekunsten, trass i at begge nok en gang befestet sitt ry blant verdens stortalere.

Det som skjedde i mars 2012 var at Netanjahu regelrett «sa opp» ordningen med at Israel ber USA om grønt lys før en ny krig. For åpen mikrofon i Washington DC. Deretter måtte Obama forsikre de amerikanske lobbyistene (pluss alle velgerne sine!) at Israel naturligvis er en selvstendig stat som «alene og for seg selv» (som  Obama sa det) må vurdere om det er nødvendig å forsvare seg med militærmakt mot utslettelsestrusler.

Problemet med denne verbale fristillingen av Israel er at Obama hyller såkalt «soft power» (= en moderne variant av Machiavellis maktfilosofi) og fører USAs kriger «fra baksetet» (slik som i Libya og Syria). Bak kulissene iscenesatte Obamas folk en serie diplomatiske «blits-kampanjer» for å overtale Israel til ikke å velge alenegang mot Iran.

Den nest siste blits-kampanjen skjedde i juli og besto av en tett serie med utsendinger til Jerusalem (Tom Donillon, Leon Panetta, Hillary Clinton, osv), den ene i helene på den andre. Men ingen av dem greide å overtale Netanjahu og Barak til å garantere at det ikke ville bli Iran-krig før presidentvalget 6. november.

Tvert imot svarte Israel gjennom et intervju med tidligere Mossad-sjef Efraim Halevy i The New York Times (01.08.): «Hvis jeg var Iran, ville jeg vært svært bekymret de nærmeste 12 ukene». Og Barak sa deretter at Irans atomteknologiske «immunitetssone» er begynt å stenge seg til; nå er det derfor på tide å treffe den avgjørende beslutningen om Iran.

Det utløste i sin tur den aller nyeste blits-kampanjen fra Obamas folk. I de to første ukene av august har det regelrett haglet med velregissterte intervjuer i den venstreorienterte delen av israelsk presse med ex-sjefer fra forskjellige sikkerhetsinstitusjoner. Alle har advart «Bibi og Barak» mot «messiansk alenegang mot Iran» før presidentvalget 6. november.

Netanjahu og Barak har ignorert dem alle. I stedet har de svart i amerikansk presse den 14. august gjennom ambassadør Michael Oren i Washington og i israelsk offentlighet ved å utnevne tidligere Sjin Bet-sjef Avi Dichter fra Kadima til ny sivilforsvarsminister. Dichter er en av de kjente ex-ene i det israelske sikkerhetssystemet som ikke har latt seg mobilisere i den nyeste kampanjen. Og forøvrig var han i tidlig ungdom spesialsoldat-kollega av Netanjahu og Barak i en berømt elitesoldat-avdeling.

Obama innser sannsynligvis nå at Netanjahu med en Iran-krig i september eller oktober kanskje kan påføre Obama nederlag i presidentvalget. Hvis ikke Obama i siste liten snur og offentlig lover Israel militær støtte mot Iran. I alle fall støtte «fra baksetet».

 

Utskrift