Om å ha flere bibeloversettelser

Norge er et relativt lite språkmiljø, og det er ingen tvil om at det ville ha vært best for oss om vi alle kunne bruke den samme bibeloversettelsen. Man da må det være bred enighet om de teologiske kvalitetene til den felles oversettelsen. I 1978 sprakk dette enhets-prosjektet. Bibelselskapet ga det året ut en ny oversettelse som det var mye teologisik uenighet om. Derfor fikk vi  i 1988 en alternativ oversettelse fra Norsk Bibel. Den har mer konservative valg i en del oversettelsesspørsmål.

I høst gir Bibelselskapet ut en ny oversettelse som har til formål å avløse oversettelsen av 1978. Også innen Bibelselskapets egne rekker har man gjort seg kritiske tanker om at oversettelsen av 1978 gikk for langt. I noen henseender har man strammet den nye oversettelsen opp, sammenlignet med forgjengeren. Men man går etter mitt syn ikke langt nok tilbake mot den oversetter-tradisjonen vi hadde før 1978 og som Norsk Bibel 1988 prøver å ta vare på.

Oversettelsen av en berømt Messias-profeti i Jes 7:14 er ett lærerikt eksempel på et viktig problem i Bibelselskapets nye oversettelse. Her er versets ordlyd: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Immanuel betyr «Gud med oss»). I Bibelselskapets nyoversettelse av oktober 2011 har man forandret denne oversettelsen. Nå er «jumfruen» blitt til «den unge jenta». Sitat: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»

Troverdige talsmenn for Bibelselskapet har flere ganger forsikret at meningen ikke er å underminere kristen tro på læren om jomfru Marias underfulle unnfangelse ved Den Hellige Ånd. Den forsikringen bør vi tro på.

Men det er en ganske bestemt språkforestilling knyttet til den hebraiske grunnteksten i Jes 7:14 som er grunnen til Bibelselskapets forandring. Grunnteksten bruker det hebraiske ordet «alma» i bestemt form og sier: «Se, alma-en skal bli med barn ... (osv).» Med sats i såkalte leksikalske ord-studier mener man det er et faktum at dette ordet ikke betyr «jomfru», men bare «ung kvinne» eller «ung jente».

Men ser vi nærmere på disse ord-studiene, viser det seg at bevis-massen er heller mager. For i hele den hebraiske Bibelen forekommer ordet «alma» på bare syv steder. Og på ingen av disse stedene er det innlysende at betydningen «jomfru» er gal. De syv stedene er disse: 1Mos 24:43 (= Abrahams tjener møter Rebekka ved brønnen), 2Mos 2:8 (= Mose søster Miriam samtaler med faraos datter om spedbarnet Moses), Salme 68:26 (= jomfruer/unge jenter slår på pauke i tempelopptog), Ordspr 30:19 (= om fire underfulle ting, deriblant en manns vei til en jomfru/ung jente), Høys 1:3 (= venninnene til kongens kjæreste) Høys 6:8 (= oppsummering av kvinnene rundt kong Salomo), og det syvende stedet er altså Messias-profetien i Jes 7:14 (= Immanuels-tegnet).

Jeg har undersøkt alle disse syv stedene med tanke på å finne ut om noen av dem beviser at fravær av virginitet er en såkalt konnotasjon ved ordet «alma». (Konnotasjoner er betydningsaspekter som «hefter» ved ord). Jeg kan ikke se at det fins noe slikt bevis. Jeg har også sammenlignet mine egne funn med tankegangen i blant annet et kjent oppslagsverk som kalles NIDOTTE. Skribenten der heter J. Walton. Jeg ser for så vidt hvordan hans argumenter avviker fra mine egne. Men overbevisende kan jeg ikke si at jeg finner agumentene hans.

Til dette kommer det så en sak til. Lenge før Jesus ved Den Hellige Ånds under ble unnfangen i jomfru Marias morsliv, fikk lærde jøder i oppdrag å oversette Jes 7:14 fra hebraisk til gresk. Oversettelsen deres er kjent under navnet Septuaginta. Disse oversetterne trodde ikke på Jesu jomfrufødsel, for de levde jo lenge før. Likevel oversatte de «alma» i Jes 7:14 (og på noen av de andre stedene) med det greske ordet for «jomfru».

Med andre ord har de forstått Jesajas profeti slik at Gud i dette verset lover Israel et tegn som består i at en jomfru unnfanger et barn, ikke at en ung jente unnfanger et barn. For disse lærde jødiske oversetterne var hebraisk ennå et levende språk, mens det for oss som i vår tid prøver å utføre leksikalske ord-studier, er et fjernt oldtidsspråk.

Jeg kan ikke forstå annet enn at alle de tyngste argumentene her taler imot den oversettelsen som Bibelselskapet nå gir oss.

Derfor mener jeg vi her har en av de gode grunnene til at det fremdeles er behov for Norsk Bibels alternative oversettelse av 1988. Den kom i en mildt modernisert utgave i 2007. Og selv har jeg i noen år hatt gleden av å være medlem av Norsk Bibels Råd, hvor vi behandler denne typen oversettelsespørsmål.

Utskrift